Den store vulkan og lava dagen

Ny dag og ny tur 🙂 Denne dagen skulle vi ikke ned men opp. Langt opp! Vi skulle opp på en av de fem vulkanene her på øya og den største Mauna Kea som ligger 4205 m.o.h for å se på observatoriene som nå ligger der oppe.

Men før vi begynte oppstigningen måtte vi ut av bilene for å se og kjenne litt på lava. Veldig spesielt!

Legger likegodt kartet med denne gang også 🙂

Hadde jeg denne dagen visst eksakt hva jeg begikk meg ut på, hadde jeg muligens blitt hjemme! Jeg mistenker Ingrid for bevisst å ikke ha fortalt oss at det var en humpet bratt grusvei vi skulle på, bare for å slippe tiraden av spørsmål og “gnål”  fra noen av oss med høydeskrekk…. 😉 Det hun hadde fortalt oss var at vi kunne regne med å bli litt dårlige der oppe siden vi skulle på 4000 meters høyde. Så høydesyke var jeg forberedt på, men grusveiene…… O my!!

Veiene på øya var knallfine og ny asfalt nesten over alt, så da vi begynte oppstigningen og asfalten tok slutt var jeg ikke forberedt på det i det hele tatt! Fritt for at jeg ble litt småsvett ja, og det samme ble nok bergenseren i baksetet 😉

Veien var alt for humpet til at jeg kunne kjøre fort, samtidig som der var såpass bratt at jeg var nødt for å holde tempoet oppe. Og det gjorde det ikke bedre at jeg allerede i første sving kjente at bakparten på bilen skled litt! Derfor prøvde jeg hele tiden og holde bilen mest mulig midt i veien så vi ikke skulle skli ut mot kanten. Jeg prøvde det beste jeg kunne å ikke gi utrykk for egen redsel og bekymring, for hadde jeg vært passasjer ville ikke jeg visst at sjåføren var ett nervevrak 😉 Egentlig var jeg mest redd for å skade bilen å få en helsikkens regning! Hahaha!!

Tror egentlig ikke noen av oss var særlig høye i hatten, for jeg fikk stadig komenterer som: “Du er kjempeflink Kjersti” “Syns du kjører bra jeg Kjersti” “Kunne ikke hatt en bedre sjåfør” Hahaha! Snille støttende damer<3 Men opp kom vi uten firhjulstrekk…….. Jeg var bare sjeleglad for at jeg var bak rattet og ikke passasjer, for som passasjer hadde jeg sikkert bare gått ut av bilen. Hahaha!! Liker best å ha kontrollen 😉

Men opp kom vi, og gjett om jeg var glad for å se asfaltert vei den siste biten opp 🙂 🙂 Da vi endelig var på toppen å kunne gå ut av bilen kjente jeg ikke noe til høydesyken, kun pur glede over å være i mål. Men skal ærlig innrømme at jeg var litt småskjelven i hendene etter å ha holdt krampaktig i rattet.

Men for ett fantastisk skue!! Tenk å vært der oppe å fått sett solnedgangen og ikke minst sett på stjernene <3 Men med en bitende kulde og ikke varme nok klær på oss pluss det faktum at Ingrid blir dårlig der oppe, var det bare å få tatt bilder nyte utsiken i noen minutter å så komme seg på hjul igjen.

Vi skulle videre for å se på lavaen fra verdens mest aktive vulkan Kilauea som hadde sitt siste utbrudd i Mai i fjor, og den nye lavastranden som ble laget etter utbruddet, men først litt Poke 🙂

Hit men ikke lengre. Her ser dere litt av resultatet på utbruddet og fremdeles kunne vi se damprøyk fra lavaen sive opp.

På vei mot lunsj begynte det å regne. Hilo er en tropisk regnskog så regne gjør det nesten hver dag, om ikke hele dagen så har de vertfall morgenbyger. Men da vi kom helt ned til sjøen kom faktisk solen frem. Vi måtte bare en liten omvei for å få tatt disse bildene før stranden 🙂 🙂

Isaac Hale Beach Park & Pohoiki Black Sand Beach ligger sør øst på øya. Denne parken holdt på å bli ødelagt av lavaen som kom rennende ned mot sjøen. Heldigvis stoppet lavaen i tide og parken er nå i etterkant gjort om til en strand. Veldig spesielt å legge seg på hånkle i helt sort sand og sole seg….. Nå var der litt skyer denne dagen, men jeg kan jo bare forestille meg 30 grader, full sol og sort sand…… Vet ikke helt jeg 🙂 🙂

I denne pytten med sjøvann satt Ingrid og Nina å slappet av. Plutselig hørte vi ett hyl og bergenseren spratt opp i lynets hastighet. Noe langt smalt hadde kommet ut fra steinene og svømt mot Nina. Dette noe var visst en sjøslange ble vi fortalt!!

Og dette var en de hadde fanget tidligere.

Her kjører vi gjennom lavabeltet og alle trærne i utkanten av beltet var ribbet for både bark og blader. Regner med at det er varmen fra lavaen som har tatt knekken på røttene. Jeg ble helt fasinert av disse trærene 🙂

På vei hjem satt Anne Sofie bak rattet ene og alene for at jeg skulle få ta bilder, men her var jeg litt sen på avtrekkeren og fikk bare så vidt med meg dampen som kom opp fra bakken langs veien 🙂

Regn, regn og atter regn var det vi hadde på hjemturen.

Vi stoppet for en matbit på en restaurant i Honokaa hvor en venn av Ingrid jobbet. Dette var faktisk den eneste dagen vi spiste middag ute, for de andre dagene var det Ingrid som laget middag til oss <3

For en dag og for noen opplevelser, nok en gang! Er det rart jeg synes Hawaii/Kona var fantastisk!

#vulkan #lava #hilo #honokaa #konahawaii #IsaacHaleBeachPark&PohoikiBlackSandBeach #poke #tropiskregnskog #kilauea #maunakea

Overlatt til oss selv

Da vi var kommet oss opp fra dalen ble vi overlatt til oss selv 😉 Ingrid måtte kjøre avgårde til flyplassen for å hente venninnen Inger som kom flygende inn fra Denver og skulle være med oss ett par dager. Vi følte ikke for å ta turen tilbake enda, GPS hadde vi pluss en meeeget habil sjåfør 😉 bak ratt.  Dermed ble det en liten roadtrip på egenhånd, og første stopp ble en den lille byen Honokaa.

Å gå gjennom hovedgaten i denne lille byen var fort gjort. Siden vi hadde andre planer for lunsj men var litt fysne på noe, ble det en liten stopp på den koselige frokostsjappen Gramma`s Kitchen. Damene som jobbet der var like koselige og originale som interiøret 🙂

Jeg og Anne Sofie gikk for enn kopp kaffe og ett stykke Macadamian pai….. på deling…… Skulle jo aldri gjort det 🙁 Angret som en hund allerede etter første bit at vi skulle dele denne herligheten! Den var bare så himmelsk god<3 M m m!!

På dette verdenskartet måtte vi sette nåler hvor vi kom fra, og der hadde vært nordmenn før oss men vi var faktisk de første vestlendingene 🙂

Dette var grunnen til at vi ikke kunne spise oss mette i Honokaa 🙂 Jeg og Anne Sofie hadde bestemt oss for å kjøre innom Waimea for å kjøpe oss Poke. Vi ville prøve denne Hawaiianske retten/salaten som består av rå fisk. Du får kjøpt den med ørten forskjellige smaker og varianter, men det mest vanlige fisken er tunfisk. Det var utrolig godt og smaksrikt, men må nok si jeg savnet noe sprøtt til. Det ble litt blæ blæ etter en stund, hvis dere skjønner hva jeg mener. Hehe!!

Ingrid laget Poke til oss en kveld som hun serverte sammen med tortilla chips, og det var faktisk mye bedre. Da fikk jeg det sprøe som jeg savnet 🙂

Siste stopp på ruten var den sjarmerende lille byen Hawi som ligger helt nord på øya. Hvert år siden 1978 har Hawaii arrangert Ironman World Championship, men i 1981 ble det flyttet hit til Kona. Og Hawi fungerer som “rundkjøringen” i løpet, her er det altså utøverne snur for å komme i mål hvor nå enn det måtte være 🙂 🙂 Klarte ikke å finne det, så jeg lurer faktisk på om det varierer fra år til år. Kunne nok spurt mannen til Ingrid om dette for han driver med Ironman. Heter det det? Driver med Ironman? Uansett dere forstår hva jeg mener. Hehe!!

Slike store majestetiske trær så vi flere av på øya.

Her var jeg inne og kjøpte meg nok en hatt…… Begynner å få noen sol/cowboyhatter etter hvert 🙂 Egentlig kler jeg ikke hodeplagg, men av en eller annen grunn har jeg nå 5 hatter?! Hahaha!!

Jeg har aldri i mitt liv sett så store avocadoer før!

Hva da barnslig?!

Nok en fantastisk dag var over<3

#hawi #poke #ironman #waimea #honokaa #hawaii #grammaskitchen

Waipio Valley – en fantastisk naturopplevelse

Denne dagen skulle Ingrid ta oss med til Waipio Valley. Værmeldingen hadde sett lovende ut med tanke på tåke og regn, så vi ble vekket 06:00 av nydelige toner fra Andrea Bocceli og duften av nytraktet kaffe. Nede på kjøkkenet hadde Ingrid jammen meg disket opp med deilig frokost også. Da det våte og det tørre var fortært, var det bare å komme seg i bilen og avgåde Kåre 🙂 Ingen tid og miste hvis vi skulle ha oppholdsvær i den tropiske regnskogen vi skulle.

Opplevelsene sto i kø denne dagen! Så for at dere skal slippe å skrolle dere gjennom bilder i en evighet, har jeg valgt å dele dagen opp i to innlegg. For når du har klart å ta 1.500 bilder i løpet av en uke, sier det seg selv at det blir litt vanskelig å velge hvilke jeg skal bruke. Egentlig kunne jeg tenke meg å bruke alle……

Slapp av Nina, jeg skal ikke sette inn alle trær og busker 😉 Nina (bergenser) fikk nesten nervesammenbrudd på slutten av ferien hver gang vi stoppet bilen for å ta enda flere bilder. Ordlyden fra baksetet var den samme hver gang: “Helv….! Der finnes jo ikke en busk eller ett tre igjen på øya som ikke er blitt avbildet!” Hahaha!!

Vi bodde omtrent der som ringen er satt rundt Kawaihae, men for å komme oss til matvarebutikken som lå i Waimea kunne vi enten følge den hvite veien på kartet eller så kunne vi kjøre over “fjellet” å komme ut på veien som lå litt nord for oss. Vi valgte sistnevnte.

På veien over fjellet traff vi på denne karen. Det var naboen til Ingrid som var ute og luftet “hunden”… 🙂

Jeg visste egentlig fint lite om Hawaii før jeg reiste, men ikke i min villeste fantasi trodde jeg der skulle være så flott! Øya bød på masse forskjellig flott natur, nydelige strender og ikke minst hvilepuls. Hvor alle turistene var aner ikke jeg, for jeg så ikke en eneste 😉 Følelsen jeg sitter igjen med er at denne øya var som en sløv liten landsby <3

Sommeren for to år siden var vi i bryllup i Inverness i Skottland og fikk dermed gleden av å kjøre over The Highland <3 Litt samme natur følelse fikk jeg da vi kjørte over fjellet hvor Ingrid bodde. Vi skulle ikke mange metrene opp i terrenget før det gikk fra gult og tørt til grønt og frodig. Dessverre klarer ikke bildene å vise hvor flott der egentlig er 🙁

Da vi kom frem til dalen måtte vi parkere leiebil, for med smal hullet kjerrevei og 25% nedstrigning måtte der en truck til om vi skulle komme oss helskinnet ned! Så vidt jeg har klart å lese meg til er dette visstnok den bratteste veien i USA……. Inderlig godt at jeg og bergenseren ikke visste noe om dette før vi startet nedstrigningen! Hahaha!!

Og ned denne seks miles (9,6km) dype og en kilometer brede dalen til den vulkanske stranden skulle vi. Det var med hode og tenner som innsats da jeg hang ut vinduet på denne humpete veien for å få tatt bilder. I grunnen veldig greit for en med høydeskrekk å konsentrere seg med fotografering i stedet for å følge meg hvor bratt der var til tider…. 😉

Dalen blir også kalt Kongenes dal siden den tidligere har huset mange herskerne. Dette har selvfølgelig ført til at dalen er både historisk og kulturell, og for Hawaii folket er det en hellig plass.

Da vi var kommet oss ned stoppet vi for å ta bilde av øyas strørste fossefall Hi`ilave.

Waipio betyr forøvrig buet vann 🙂

Tidligere bodde flere tusner mennesker her nede i dalen. De 40 bøndene og fiskerne som nå er igjen, nekter å forlate sitt primitive liv.

Villhester så vi også der nede. Naturen nede i dalen var bare så utrolig fasinerende og ikke minst nydelig at det går ikke an og forklare med ord, det må rett og slett oppleves <3

Utrolig spesielt å være på en badestrand med sort vulkansk sand.

On the road again…. Da var det meste sett og mange bilder tatt og tid for oppstigning. Hatten av for Ingrid som kjørte på de veiene!! Hadde aldri kommet oss frem med en vanlig bil uten firhjulstrekk, til det var hullene i veien alt for store og elvene vi måtte over sikkert for dype. Og atter en gang….!! For ikke å glemme at der var bratt som bare fy!! Jeg var bare overlykkelig for at vi kun traff på møtende trafikk en gang og det var heldigvis på vei nedover 🙂

#bocelli #høydeskrekk #waipio #sortsand #vulkan #villhest #hiilave #fossefall #regnskog

 

Vår nye hage

Skulle egentlig gjøre ferdig Hawaii-innleggene, men etter at noen av dere har etterlyst bilder av den nye hagen vår ble fristelsen for stor til å gjøre dette innlegget først 🙂

Det er faktisk ikke mange ukene siden hagen så ut slik som dette, men heldigvis er den ikke i nærheten av dette lengre. Uken før jeg reiste til Hawaii begynte de på gravearbeidet, og da jeg kom hjem var heeeele hagen ferdig. Juhuuu!! Og nå når plantene har fått seg noen uker, har ting virkelig begynt å skje 🙂 Nå sitter jeg ute nesten hele dagen og bare nyter <3

Ta da!! Slik som dette ser det ut nå 🙂 Bildet er tatt fra samme sted som det forrige. Ikke bare var hagen ferdig da jeg kom fra Hawaii, men Siggen overasket meg med “nye” levegger. Vi hadde snakket om å “fylle i” naboen sin bakside på leveggen, men ikke at han skulle gjøre det mens jeg var borte, så det ble nesten litt dobbelglede da jeg kom hjem å så hva han hadde gjort. Det ser jo litt rart ut nå, men vi skal beise de nye leddene slik at det blir tilnærmet samme gråfarge.

Og jeg som syntes de grå leveggene var så fæle tidligere…. Mens nå etter at alt er ferdig synes jeg faktisk de er riktig så fine 🙂 Så i stedet for å beise de gul/orange (som vi nok burde etter reglene….) har vi kjøpt gråfarget beis. Heldigvis er ikke HOA styret så strengt her som flere andre steder. Vi kom over en dialog på FB fra nabolaget hvor der var flere som inrømmet at de hadde brukt andre farger en den som er “påbudt”, så vi får bare krysser fingrene for at det går greit med vår gråfarge 😉

Bakerst fra venstre har vi ett ferskentre etterfulgt av fire blåbærbusker og ett mandarintre. Ellers i bedet har vi prydgress, Blackfoot daisy/prestekrager og forskjellige andre hvite og lilla blomster til sommerfuglene og andre summende dyr. Av spiselige ting har vi fennikel, salvie, vintersar og mexikansk estragon. For meg ser det ogå ut som om vi har fått noen urter som ikke står på plantegningen, har bare ikke funnet ut hva de heter enda… 🙂

Denne heter May night salvia og er forbeholdt de summende og fykende 😉

Så utrolig gøy at der allerede er frukter på trærne, og på ferskentreet femten i tallet <3

 

Og på mandarintreet Satsuma Owari har vi faktisk over 30 frukter!! Kommer til å bli vel travelt med all denne innhøstingen…. Hahaha!!!

Nå er stuen byttet ut med denne utsikten når jeg nå sitter å skriver blogginnlegg 🙂

Vår og høst har vi ikke så meget sol på terrassen, derfor har vi valgt å ha en liten sittegruppe helt opp mot gjerde hvor vi er garantert sol hele året.

På veggen hvor sittegruppen står har vi to blomsterkasser med jordbærplanter.

Og bak stolene står lime og sitron treet, og etter alle blomstene på limetreet å dømme kommer vi sikkert til å være selvforsynte på lime i lange tider 🙂 Nå er det bare opp til meg å passe på at de får nok vått og tørt. Har allerede sett flere humler og sommerfugler i hagen <3 Ikke så mange av naboene som har annet enn gress bak i hagen, derfor er det jo veldig gøy å se at de likevel finner frem til vår 🙂

Av “store” ting starter det andre bedet med ett fikentre, i hjørnet en Bouganvilla til kolibriene og så avslutter vi med ett grapefruktreet helt mot høyre. Ellers av spiselige ting er der laurbærbusker, engelsk timian, fenikkel, rosmarin, gressløk og en mynte som heter Catmint “walker`s low” som også har lilla blomster til sommerfuglene. Og selvfølgelig er der også her hvite og lilla blomster til sommerfuglene 🙂 Her også er der planter jeg ikke vet hva heter eller om de er spiselige……

Fikentreet er ikke stort men har faktisk så mange frukter at jeg kom ut av tellingen <3

Selv om jeg talte tolv frukter, ser det ikke så bra ut med grapefrukttreet. Det ser litt pjuskt ut og har faktisk mange døde grener 🙁 Grunnen er visstnok at enkelte planter kan gå litt i “sjokk” når de går fra potter til bakken….. så da får vi bare vente å se hvordan det går utover sommeren. Uansett har vi garanti på plantene, så ingen panikk 😉

Mexican bush sage til sommerfuglene.

Rundt strømboksene har de plantet dverg laurbærblad som med tiden kommer til å fungere som en skjulende hekk rundt disse stygge boksene. Bak disse har vi selv plantet en rød Bouganvilla, og kommer sikkert til å plante enda en rød busk bak i fuglehjørnet 🙂 Kolibriene tiltrekkes nemlig av rødt, derfor måtte det bli ett lite rødt kvartal 😉

Disse laurbærbladene smaker overhodet ikke likt de tørkede bladene vi er vant med, men nå er der for så vidt ingen ferske urter som smaker likt sin tørkede slektning, bare at her var det så veldig ulikt syntes jeg. Siden jeg ikke klarte å finne ord for å forklare smaken, måtte jeg selvfølgelig spørre min venn Google 😉 Og da fikk jeg meg en aldri så liten overaskelse! Jeg kom nemlig over en artikkel som en kokk har skrevet hvor der sto: “Vi bruker alltid ferske laurbærblader når vi lager kremete sauser og desserter….. Det er den enkle, lille ingrediensen som gjør den store forskjellen. Smaken du kanskje ikke helt klarer å sette fingeren på hva er, men som gjør at panna cottaen eller crème brûlèen du får på fine restauranter smaker bedre enn når du lager selv.” Wow!!! Har jeg ALDRI hørt om! Trodde laurbær var forbeholdt sild og supper jeg….. Føler allerede på meg at mye nytt og spennende kommer til å bli produsert på kjøkkent fremover, og med fire busker må det bli mye dessertlaging 😉

Godt å ha noe å fylle dagene med <3

 

 

 

Påsken

Jetlag og kosestund <3

Da var dessverre ti fantastiske dager sammen med Synne over for denne gang. Selv om vi ikke har vært på noen store utflukter gikk tiden så alt for fort 🙁 Og som vanlig har jeg vært litt nedstemt, men nå har jeg fått noen dager på meg og solen er endelig tilbake også, så da er det bare fryd og gammen 😉

Selve påskeværet hjemme tror jeg faktisk har vært bedre enn her borte, for så vidt jeg har fått med meg har dere hatt sol fra blå himmel hver eneste dag mens vi har til tider hatt kaldt, litt regn og MYE vind. Men klager ikke for vi har brukt dagene klokt 😉

Amerikanere har kun fri langfredag i påsken, men siden Synne ikke hadde noen ønsker om utflykter, ble det ikke til at Siggen tok seg noe fri. Var liksom ikke nødvendig å være hjemme for å ligge på en solseng eller for å gå på shopping med oss 😉 For de dagene vi hadde sol og fint vær ville Synne bare være hjemme og jobbe litt med den vinterbleke huden, mens på de dårlige dagene var det shopping for alle penga. Kan skjønne flinke studenter må få noe fra pappabanken 😉 Pappabanken dekker ikke sminkekjøp bare så det er sakt, da kunne det fort blitt dyrt 😉 Hehe!!

 

 

Og når vi først var kommet oss ut av huset var selvfølgelig lunsjdate ett must 😉 I og med at hun har bodd her borte var der ett par ting som bare MÅTTE spises, og en av tingene var selvfølgelig nutella ostekaken på Cheesecake Factory. Ooh la la!!  Den er bare livsfarlig god, men nok kalorier til å dekke ett par dagers behov….. 😉

De kveldene far og datter ikke satt benket foran TV for å se hockey- eller baseballkamp var vi som regel ute på noe. Og en av kveldene var vi på kino å så filmen “5 feet apart”. En god men trist kjærlighetsfilm som handlet om to unge mennesker med cystisk fibrose som til enhver tid måtte holde seg “5 feet apart” hverandre for ikke å smitte hverandre med viruser. Og selvfølgelig gikk det som det pleier å gå når jeg ser triste filmer eller dokumentarer, eller snap`er av Leonora…… Det endte i tårer. Hahaha!!  Det der grine greiene blir jo bare verre og verre med årene!! Er visst tryggest å holde seg til krim filmer og bøker 😉

 

En annen kveld var det inn til Woodlands for å få oss en kvessen god milkshake på hamburgershappen Grub før turen gikk videre til bowlinghallen.

Da vi kom til bowlinghallen ti over halv åtte fikk vi beskjed om at hvis vi ventet til klokken var åtte var det halv pris, og selvfølgelig ville Mr. Sætre spare penger 😉 Dermed bar det ut i bilen igjen.

Bowlinghallen ligger på ett nokså “dødt” område langs *feederen, men om ikke annet så er der en *Spec´s. Så for å slå ihjel disse 20 minuttene tok vi turen inn der. Her traff vi på en flink taletrengt ansatt som snakket om Malbec vin både på innover og utover pust, og vi gikk på limpinnen 😉 Så det hele endte opp med at vi kjøpte vin for dobbelt så mye som vi sparte på bowlingen. 🙂 🙂

*feeder er serviceveiene som ligger parallelt med motorveiene

*Spec`s er omtrent det samme som ett Vinmonopol

Må bare legge ved dette skrytebilde 😉 Jeg vant!!! Første spillet tapte jeg så det sang etter, andre spillet klarte jeg akkurat å karre meg til en andreplass, men på det tredje spillet byttet jeg kule og knallet av alle ting til med to strike og en spare på de tre første omgangene!! Dermed var irritasjon byttet ut med enorm glede og en veldig stor selvtillit. Mens jeg hadde begynt å kastet bedre gikk det andre veien for Siggen, men det brydde jeg meg ikke så mye om bare jeg fikk gleden av å vinne dette ene spillet 😉 Hahaha!!! Jeg er en veldig dårlig taper, men er nok en ganske “dårlig” vinner også til tider……

En annen kveld hadde far og datter seg noen slag med tennis. De liker aller best å skyte lange harde skudd, og her kjenner jeg min besøkelsestid så jeg tok meg en joggetur i stedet. Hadde jo en ostekake og en milkshake jeg måtte jogge av meg….. 😉

Denne dagen var det rett fra frisøren og til skytebanen. Sønnen til Egil som også var kommet på påskeferie nå, skulle på skytebanen og vi var så heldige å få henge oss på.

Jeg gjør selvfølgelig som skyteintruktør Egil sier, brede ben, ut med rumpa og ikke fingeren på avtrekker før jeg sikter og er klar. Våpenet vi brukte var en 9mm Springfield MDX  (ikke at det sier meg noe…) Jeg vet ikke om det er ett stort eller lite våpen, men en ting vet jeg og det er at det rykker og smeller noe så inn i granskauen når du trekker av!! Første skudd og jeg hadde pipelyd i hodet selv med øreklokker på!

Jeg visste at Egil og Håvard hadde ventet leeeenge på oss, så det ble ikke til at jeg skjøt så mange skudd, men etter dunkingen i hodet å dømme var det visst nok allikevel 😉

Et av ønskene Synne hadde var hamburger på Papa`s on the lake, så en forblåst kveld tok vi turen opp. Men det var faktisk rett før vi hadde endt opp en helt annen plass en Papa`s, vi holdt nemlig på å krasje:(

Det var jeg som satt bak rattet da en rød bil plutselig er på vei inn i min venstre side, heldigvis ser jeg dette i sidesynet og får vridd rattet mot høyre for å unngå sammenstøt og heldigvis har jeg ikke bil på min høyre side og heldigvis vred jeg ikke så mye på rattet at bilen krenget!! For med 130 km/t orker jeg ikke tenke tanken på hva som kunne skjedd 🙁 🙁 Men heldigvis skjedde intet annet enn at vi bare ble påminnet at det er fort gjort, og at du MÅ ha full konsentrasjon når du ferdes på veiene. Vertfall her hvor farten er så høy og feltene mange.

Jeg bevarte roen hele tiden, men husker jeg fikk akkurat som varme støt i armen da det gikk opp for meg hva som holdt på å skje….. Men da vi hadde spist og jeg jeg skulle sette meg bak rattet igjen…… Da kan jeg love dere at jeg hadde høy puls, og den samme nervøsiteten som jeg hadde da jeg begynte å kjøre på veiene her var tilbake 🙁

 

Utrolig hvor kaldt 19 grader er…… 😉 Etter å ha fortært en hamburger, litt chips og dip, løkringer og kyllingvinger og vi først var oppe i Conroe, måtte vi selvfølgelig innom Mona og Egil for å fikse på væskebalansen 😉

Mona hadde lovet Synne ett Pool party og Pool party ble det! Det hadde blåst stikker og strå i flere dager, faktisk så mye at den planlagte fisketuren til Egil og sønnen Håvard på torsdagen var blitt utsatt for så og bli kansellert på fredagen. Men på lørdagen var det blåst ifra seg og været var strålende for ett Pool party.

Og som vanlig ble det en strålende kveld med god mat og goe folk <3 Noen naboer fikk vi også hilse på denne gang.

“You don´t know what you got till it´s gone” er der en sangstrofe som er, og det er ikke tull en gang 🙁 Gudene skal vite at det mange ganger har røykt ut av ørene mine når jeg har kommet inn på rommene til ungene og det har sett slikt ut! Men tro meg når jeg sier det: “En dag kommer du til å savne det!!”

Da jeg kom inn på rommet til Synne å så dette måtte jeg bare flire <3 Kan faktisk legges til kategorien HVERDAGSLYKKE <3 Og hun fikk klar melding: “IKKE rydd rommet er du snill” Hahaha!! Hvor rare er ikke vi morer til tider…… 😉

Gallianoparty

Denne dagen hadde Ingrid en avtale på den andre iden av øyen og vi hadde fått ansvaret for å ta oss av Purlehøna 😉 Agendaen for dagen var selvfølgelig nok en stranddag, men først snørte vi på oss joggesko og utforsket nabolaget litt.

Hver dag bød på sol og rundt 30 grader mens vi var på Hawaii. Men uten den heftige luftfuktigheten som vi har her i Houston merket jeg egentlig ikke så mye til det, men selvfølgelig hjalp det godt med den deilige brisen som var der hele tiden <3

Nede mot sjøen hvor vi bodde var markene litt gule og tørre, men du skulle faktisk ikke så langt opp i bakken før du fikk litt fuktigere klima og grønnere terreng.

Veiene var en drøm å kjøre på, brede asfalterte veier over hele øya og fint lite trafikk. Og over hele øya så du disse fine hvite gjerdene

Etter frokost og rusleturen vår var det duket for solkrem og sjø, men denne gangen gikk vi for stor strand og bølger. 🙂

Med mulighet for å kjøre helt frem var der selvfølgelig mye mer mennesker her enn på den forrige vi var på, men heldigvis langt fra tettpakket. Folk satt på toppen av og inn mellom vulkan”steinene,” så der var godt om plass 🙂

Gallianodamene. At jeg er glad i Galliano er ingen hemmelighet, men at jeg skulle ende opp sammen med to andre som er like glad i dette gule søte klisset hadde jeg aldri trodd 🙂 Denne shotten hadde nok sin glanstid for 20 år siden…… og min venninne Marianne som var min partner in crime på den tiden, har for lengst “vokst” ifra denne herligheten 😉

Det var Anne Sofie som hadde tatt med seg en flaske, jeg skulle også hatt med meg en men sett i etterkant var det nok like greit at jeg glemte det…… 😉 Slik går det når du utsetter ting til samme dag du skal ut å fly.

En heidundranes morsom kveld og ikke minst en deilig dag på Hawaii var over <3  Og tror nok at Merete er enig med meg når jeg sier vi tok godt vare på henne 🙂 En skikkelig jentefest burde i grunnen vært obligatorisk, for jeg er ganske sikker på at du forlenger livet med mange år med tanke på alle latterkulene 😉

Yes! Jeg klarte ett innlegg i dag også! Gradestokken viser nå 24, men ser på himmelen at det er fare for litt regn. Skyene er plutselig blitt mange og gråe, så da er det bare å trekke inn og sette Macen på lading. Men det gjør ingenting for nå skal jeg UT PÅ FLYPLASSEN Å HENTE SYNNE <3<3

 

Nesten vår egen lille strand

Hawaii ligger 5 timer foran Houston tid, men om det var jetlag eller bare at jeg liker morgener for meg selv som gjorde at det ble morgen klokken 05:00 vites ikke. Som regel når jeg våkner i den tiden “gidder” jeg ikke å prøve å sovne igjen, jeg vil heller opp og sette over kaffen å nyte stillheten mens dagen gryr. Vertfall nå når jeg var på en ny plass 🙂 Jeg var spent på å se hvordan det så ut i dagslys, så jeg listet meg ut av sengen det beste jeg kunne for ikke å vekke min sengepartner Anne Sofie og tok med med kaffekoppen ut på terrassen i påvente av soloppgang og fuglekvitter.

Etter frokost og en tur på butikken for å handle inn litt nødvendig proviant gikk turen selvfølgelig til stranden. Den lille stranden vi valgte lå ett stykke fra veien, så bilene måtte parkeres og føttene tas i bruk. 

Endelig fremme og en nydelig liten strand kom til syne. Når du er vant med La Mata stranden i Spania var dette som å komme til himmelen. Her var der bare ett lite knippe mennesker og romslig med plass, så det føltes nesten som vi hadde stranden for oss selv 🙂

Nå var det bare å rulle ut håndkle og få seg en power nap mens solen jobbet med brunfargen 🙂

Ingrid hadde nettopp tatt farvel med ett par venninner før vi kom, men den beste av de alle var igjen til oss 🙂 Vi var så heldige å få hele uken sammen med  Merete (midten) aka purlehøna 😉 Når du har så “snål” dialekt at perlehøne ble purlehøne….. Kjært barn har mange navn <3

En fantastisk dag var over <3

Her i Houston har vi nå fått sommervarme på 30 grader, men i morgen skal vi være tilbake på 20 tallet. I dag er det lunsj med damene og så gjøre rommet til Synne klart, for i morgen kommer minstemann hjem på besøk i 10 hele dager!!!! <3<3<3

Aloha

Da var hverdagen her igjen og fantastiske dager på The Big Island Hawaii over 🙁 Men så utrolig mange fantastiske minner, opplevelser og ikke minst bekjentskap rikere. <3 Og gudene skal vite at jeg føler meg rik for tiden! Livet er jammen meg godt <3

Bilder er jeg også blitt “rikere” på! Jeg satt i hele går og strevde med å få lastet de over på PC, men når maskinen stadig maste om at alt var fullbooket og ingen ledig plass til mine nye 1.500 bilder……. måtte dagen i går brukes til å rydde i arkivet. Men nå er nok tiden kommet for å kjøpe meg en ekstern harddisk. Tar litt plass når du tar 3-4 bilder av samme objekt og ikke klarer å slette noen av de….. 😉

Rart hvor fort du glemmer?! Etter å ha blitt mottatt på The Big Island Hawaii av denne fantasktiske solnedgangen, var “heftig” turbulens forsvunnet som dugg fra solen. For noen av oss vertfall 😉 Bergenseren truet enda med at hun skulle seile med cruise skip når vi skulle hjem…. Hahaha!!

Flyturen fra Houston til LA på ca. 3 timer gikk veldig fint, det var de neste 5 timene som bød på turbulens. Jeg hadde selvfølgelig dopet meg litt, men etter å ha sittet i LA i 2,5 time var der ikke mer igjen av den virkningen 🙁 Faktisk går det litt bedre med flyskrekken nå, for jeg føler jeg har litt mer kontroll over meg selv. Men da det ristet som verst over havgapet kortsluttet jeg ett lite øyeblikk og ble sittende under ponchoen å riste av skrekk, mens jeg førte en aldri så liten alvorsprat med meg selv.

Egentlig er det veldig greit å reise sammen med noen som har flyskrekk, for da Bergenseren satte i noen hyl borte på vingen glemte jeg faktiskt ut min egen frykt ett lite øyeblikk og fikk hentet meg inn 🙂

Kult med utendørs flyplass, men jeg savnet de som skulle ta imot oss med orkide/blomsterkranser da vi steg ut av flyet 😉

Om flyplassen var liten ble det alikevel shuttle til Avis for å hente leiebilen vår. Ikke nok med at jeg begynner å komme meg på flygingen, men nå har jeg jammen meg begynt å kjøre på fremmende plasser også 😉 Tiden som pingle er over! Hahaha! Jeg hadde meldt meg frivillig til å være sjåfør nummer to på bilen, men faktisk endte det opp med at jeg tok rattet nesten hver gang vi var ute på veiene.

Ett aldri så lite bildedryss fra det fantastisk flotte huset til Ingrid <3 Hun og mannen kjøpte dette for ett år siden og har gjort en fantastisk jobb med oppussingen. De er enda ikke i mål, men har fått gjort utrolig mye med tanke på hvordan det så ut da de kjøpte. At dama har interesse for interiør var ikke vanskelig å se, for her var ingenting overlatt til tilfeldigheten. Nydelig innredet med friske sommerfarger som seg hør og bør på en slik plass. <3

For ett hus og for en utsikt! Skjønner veldig godt hvorfor hun tilbringer ukesvis i dette paradiset <3

For hvem kunne ikke tenke seg å våkne opp til denne utsikten hver eneste morgen, samtidig som du hører fuglene kvittre og du kjenner frisk luft som siger gjennom rommet fra alle åpne vinduer og dører <3<3

Hageprosjekt dag 3

I går når jeg gikk ut på terrassen ble jeg møtt av en nydelig duft fra en enkel blomst på sitrontreet som hadde åpnet seg <3 Til og med blader har der kommet på treet nå. Dette hadde jeg aldri trodd da jeg kom ut på terrassen for noen uker siden å så at det kun var torner igjen på treet. I fjor så vi verken blomst eller sitroner, så dette ser meget lovende ut 🙂

Hagefolkene jobber bare mandag-onsdag av en eller annen grunn, men allikevel er det klart for planting på mandag. Juhhuuu!!! Seks tomme hull står klare til de store trærne og duk er blitt lagt ned hvor singel skal ligge, så nå er det slutt på å få gress inn på plattingen. Dobbel juhuuu 🙂 🙂

Da jeg snakket med hagemannen hørtes det faktisk ut som om de muligens var ferdige når jeg kommer tilbake fra Hawaii. Trippel juhuuu!! 🙂 🙂 🙂

Fy fillen men det kommer til å bli magisk. Tenk å kunne gå ut i deilig morgentemperatur og puttle i min egen mat hage, hvor fantastisk er ikke det! Føler meg så utrolig heldig <3

I går var det min tur å ha damene til lunsj. Jeg hadde dekket til 7-8 stykker, men det gikk ikke lange stunden før duken måtte til pers og enda en klaff i bordet var nødvendig. Utrolig kjekt at det passet for så mange å komme på lunsj, til og med noen som kom i lunsjpausen sin på jobb 🙂 Må nok gå til anskaffelse av ett par klappstoler til neste gang 🙂

I dag har dagen bestått i shoppe, shoppe, shoppe. Nå er hender og føtter ferdig lakket, dermed gjenstår bare pakke, pakke, pakke 😉

A hui hou 😉

Dag nummer to på hageprosjektet

“Har du begynt å stresse nå?” spurte Siggen meg om da han kom hjem fra jobb i går. Han hadde tydeligvis lest blogginnlegget allerede. Svaret til det er NEI, jeg er overhodet ikke stresset. Om jeg var stresset hadde jeg selvfølgelig valg bort bloggskriving, som jeg alltid gjør når jeg har mange jern i ilden. Dessuten er ikke det å ha det travelt synonymt med stresset. Saken er bare at jeg har utsatt litt mer enn nødvendig til de siste dagene, ikke værre enn det 🙂

I hagen går det sakte men sikkert frem over. De har kun fjernet plenen og lagt på litt god kompostjord der de skal plante.

Siden jeg ble ferdig med innlegget ganske tidlig i går, rakk jeg en god tur med Chanel og en halvtime på solsengen før Siggen kom hjem fra jobb. Middagen trengte jeg ikke tenke på for den sto på kjøkkenbenken i Croc-Pot`n og lagte seg selv 🙂 Vi skulle ha sosekjøtt for anledningen. Glemte å ta bilde av husmannskosten, men om du ikke vet hva det er så er det kort oppsummert, oksekjøtt i brun saus<3

Middagsgjesten dukket aldri opp, men det var ikke hans feil. Det var jeg som hadde sendt middagsinvitasjon uten å skrive hvem det var fra……. og siden jeg har byttet teleoperatør på grunn av alle problemene med den forrige, visste han ikke hvem som hadde sendt invitasjonen. Ja ja, sånn kan det gå. Så ble det nok en restemiddag i frysen…….

Senere på kvelden rakk vi enda en tur, og da klarte vi akkurat å få med oss den nydelige solnedgangen <3

Heldige meg….. Utenom støvsuging må dette være noe av det kjedeligste som finnes. Jeg har prøvd flere ganger å ha klærne i tørketrommelen for å slippe denne enormt kjedelige oppgaven, men jeg synes det blir alt for krøllet 🙁 Så her var det bare å skride til verks.

Vi fikk også hengt opp bildene som har ligget klar i over en uke. Denne veggen skal inneholde bilder fra hver ferie vi er på. Akkurat nå inneholder den også bilder fra plasser vi bare har vært innom, men etter hvert blir de byttet ut og veggen vil bli fylt opp med nye rammer 😉

Male veggen eller ikke….? Skal, skal ikke….? Har gått noen runder, men blir ikke enig med meg selv.